Fra en «Laksebaron» til Møgster sr/jr

Det var med stor forståelse og empati jeg leste artikkelen «Langer ut mot laksebaroner» i Dagens Næringsliv den 1/8-15, hvor dere virkelig får sagt hva dere mener om 60.000 laksefiskere som dunker diverse agn-remedier ut i elva med håp om å få kakket laks. Det er jo virkelig beærende at dere titulerer en hel interessegruppe som «laksebaroner»! Livet som oppdrettsmilliardær er tydeligvis en dans på stram line, og det er nok ingen tvil om at det er vi som «står med rumpa i elva», som er hovedårsaken til at det ikke ruller inn enda mer kronasje i skattekista til dere og andre oppdrettsmilliardærer. Fjorårets inntekt på 1645 millioner NOK etter skatt kan vel knapt sies å være nok til å føre et anstendig liv. NAV neste?

Det som virkelig gleder meg, som en laksefisker og naturelsker med litt mer enn gjennomsnittlig interesse for hvilke miljømessige effekter dagens havbruksforvaltning medfører, er at dere angivelig vet mye mer om havbruk enn oss «laksebaroner». Det er både godt og betryggende å vite at dere etter «å ha stått oppi det» i 35 år innehar den nødvendige kompetansen for å drive bærekraftig havbruksnæring.

I den anledning har jeg som uvitende «laksebaron» selvfølgelig også en del spørsmål hva gjelder oppdrettsnæring, som jeg håper dere kan besvare leserne og meg på.

Dere sier at dere lager et produkt som er det reneste man kan spise. Dette må dere i så fall opplyse verden om! I følge en undersøkelse gjort av Schechter et al (2011) med forskere fra flere av verdens mest anerkjente universiteter, inneholder oppdrettslaksen langt på vei mest og flest POPer (Persistente Organiske Miljøgifter, 23 av 25) av alle dagligvarer. Årsaken til at oppdrettslaksen har en fastsatt grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB som er 15 ganger høyere enn fjærkre har åpenbart ingen rot i virkeligheten. Er det bare vi «laksebaroner» og noen uansvarlige forskere som ønsker i stikke kjepper i hjulene for dere?

Dere sier at dere jobber knallhardt for å løse problemet med lakselusa, og at lakselusplagen hindrer oppdrettsvekst i Norge. Samtidig ønsker dere mer areal å drive oppdrett på.

Jeg forstår dere inderlig godt! De siste års formidable vekst i antall oppdrettsfisk i merdene uten at dere i særlig grad er gitt flere lokaliteter, har medført at dere åpenbart grunnet sviktende inntekt og livskvalitet har vært nødt til å stue sammen over 400 millioner oppdrettslaks og –regnbueørret i merder som kun beslaglegger et overflatearele på 20 kvadratkilometer. Dette har igjen medført enorme sykdomsproblemer, som uten tvil gir utslag i store økonomiske tap og er nødt til å være en stor mental belastning for dere. I følge Kontali Analyse er det bare 80% eller 320 millioner sjøsatt smolt som når frem til middagstallerkenen.

Hvordan føles det å se at bunnen i merdene til stadighet fylles opp av tusenvis av døde fisk?

Hvilken innvirkning tror dere den sviktende fiskehelsen til over 400 millioner oppdrettsfisk inne i merdene har på fiskehelsen utenfor merdene?

Når det gjelder lakselus, som har vært et vedvarende problem i oppdrettsnæringen siden 1970-tallet er det selvsagt veldig betryggende for meg som «laksebaron» å vite at dere gjør alt som står i deres makt for å løse problemet. NSL og Norsk Sjømat, i tillegg til flere meritterte oppdrettere mener jo også at lusa ikke utgjør noe problem for villfisken, og i den grad den gjør det er det selvsagt ikke oppdrettsnæringen sitt ansvar. Lusa sitt opphav er tross alt ikke fra oppdrettsmerdene!

Og naturen har jo funnet sin egen løsning på dette. Jeg opplevde selv å se hvordan mange tusen små sjøørret invaderte lakseelva «mi» i juni i fjor. Fulle av lus alle som en. Garantert ikke fra oppdretterne i Romsdalsfjorden som rapporterte lave lusetall. Uansett er det jo flott at sjøørreten kan gå opp i elva og avluse seg når den selv finner det for godt. At årets rapporter fra Havforskningsinstituttet tidvis viser at over 80% av utvandrende smolt i Hardangerfjorden har dødelig lusepåslag viser jo bare en ting, nemlig at oppdrettsnæringen er bærekraftig tvers igjennom. Det er tross alt 20% av villakssmolten som overlever!

I det store og hele tok nok Riksrevisjonen grådig feil da de i 2011 ga daværende havbruksforvaltning totalslakt med tanke på bærekraft. Uansett ser vi at næringen har tatt læring av dette, og mangedoblet bruken av nær sagt alle medikamenter.

Det som kan skal åpenbart drepes!

At oppdrettsnæringen som Norges mest kontrollerte næring skulle finne på å bruke medikamenter på en måte som ikke er i henhold til foreskrevet resept og lov om dyrevelferd, fremstår selvsagt også som fullstendig utenkelig.

Nils Kvisgaard

DinLaks.org

Posted in Ukategorisert.

Skriv en kommentar

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*
*